Aikido

Historikk

Aikido er grunnlagt av Morihei Ueshiba (1883-1969) som viet sitt liv til å studere japansk kampkunst (Martial Arts). Han samlet det beste og mest konstruktive av århundrers samuraikultur i aikido. Resultatet er en særegen treningsform og kampkunst.

Treningsform

Treningsformen kan bare forstås gjennom lang personlig erfaring, men vi kan gi en idé om dette ved å ta utgangspunkt i betydningen av begrepene Ai, Ki og Do.

Ai kan oversettes med harmoni eller enhet. Gjennom perfekt kontakt (kimusubi), beveger en seg samtidig som partnerens angrep. Kombinert med et spesielt bevegelsesprinsipp (taisabaki), fanges partnerens angrepsenergi inn i eget kraftfelt. Slik kan en eller flere angripere kontrolleres og uskadeliggjøres.

Filosofi

Ki (japansk), chi (kinesisk) eller prana (indisk) er et sentralt begrep i all orientalsk kultur. Betydningen er livskraft eller universell energi. Denne ligger latent i alt og alle. Utvikling av og bevisst bruk av ki er selve essensen i aikido. Gjennom pusteteknikk og konsentrasjon oppøves gradvis en kraft som er ren fysisk styrke overlegen.

Do kan oversettes med vei for fysisk og åndelig utvikling og selverkjennelse. All høyere form for japansk kampkunst er utviklet fra teknikk til vei – «veien blir til mens du går».

Aikido legger stor vekt på å bevare denne forståelsen. For den disiplinerte utøver virker treningen derfor som et referansepunkt. Den blir et speil for hverdagslivet, for personlig dannelse og innsikt i vår menneskelige natur og egenart.